TV2Nettavisen

Bye, bye Charlie

Av Davy Wathne - 01.nov.2006 @ 01:46
                     Selv om Branns sportsdirektør Per-Ove Ludvigsen hardnakket hevder det motsatte, er det ingen tvil om at Stadion-dagene er talte for både Robbie Winters og Charlie Miller. For i fotballens verden er ikke arbeidskontraktene verdt papiret de er skrevet  på. Ikke for arbeidsgiverne. Ikke for arbeidstakerne. Ikke for noen.  Retorikken rundt avtalebruddene skal ikke tolkes som annet enn argumenter i en uunngåelig krangel om hvem som skal betale hva når partene går hver til sitt.
           
                     Når  en spiller ikke gidder mer, står i realiteten klubben maktesløs. For ingen kan tvinge, presse eller overtale en utilfreds fotballproff til å overholde avtaler og yte sitt beste. Talemåtene om at spillerne har en egeninteresse i å prestere i "oppsigelsestiden" er i beste fall akkurat det. Talemåter. For spillerne på dette nivået er velkjente. Deres meritter er dokumentert gjennom år. Potensielt nye oppdragsgivere vet hva de får  - selv om en surmulende spiller er demonstrativt uproduktiv i en periode - for liksom å understreke at han mener alvor og vil vekk.

                    I Sportsklubben Brann har en gått på nåler og latt seg herse med av humørsyke skotter - i første rekke Charlie Miller. Med alle sine positive og sjarmerende sider - på og utenfor banen - er den brysomste av de to importspillerne fra sekkepipe-landet også den mest populære blant tilhengerne. Innenfor Stadion-veggene er meningene om "Good-time-Charlie" mer delte. Det bærer  ikke minst Mons Ivar Mjeldes trenerdisposisjoner preg av. De innsiktsfulle ser at det ikke bare er målgivende brassespark og utsøkte gjennombruddspasninger Charlie Miller bidrar med. I mange sammenhenger opptrer han ufokusert og på en måte som blir en belastning for laget.  Spørsmålet har i realiteten lenge vært: Hvor mye skal et miljø og et prestasjonskollektiv tåle av  stjernenykkene til en genial primadonna?

                 Robbie Winters har en litt annen og mer plausibel forklaring på hvorfor han vil vekk - selv om folk flest stusser over at en far med barn på nippet til skolepliktig alder ikke helt klarer å holde orden på kalenderen. For datterens skolestart er neppe noe som er dukket opp etter at den energiske avslutteren skrev kontrakt med Brann ut sesongen 2007. På den andre siden er Robbie Winters proffere, mindre demonstrativt illojal og langt fra så iøynefallende egosentrisk som Charlie Miller på og utenfor banen.

                  Brann-tilhengerne har mye å takke de to skottene for, og Sportsklubben gjør lurt i å gjøre det samme. Det var pragmatisk, riktig  og helt nødvendig å terminere avtalene med Raymond Kvisvik og Ragnvald Soma før kontraktene utløp. Det er ingen vei utenom et takk og farvel til Robbie Winters og Charlie Miller nå.

                 Like naturlig og uunngåelig synes Per-Mathias Høgmos fratreden på Lerkendal. Den hele og fulle oversikten over spillet bak RBK-kulissene får vi neppe - i de forskjelligste versjoner - før Rosenborgs sentrale aktører selv skriver sine memoarer. Men like umulig som det er for Brann å overtale den skotske stjerne-duo til å bli, like håpløst er det å få spillergruppen til å samle seg om Per-Mathias Høgmo og spasere sammen med ham inn i fremtiden.

                   Begivenhetene de siste månedene har i realiteten umuliggjort en videreføring av det arbeidet mannen bak det olympiske kvinne-gullet i Sydney startet. Skyld og ansvar for det behøver ikke nødvendigvis plasseres hos navngitte enkeltpersoner i Rosenborg-miljøet. Iblant er "utviklingen" årsak til at allianser går i oppløsning. En gang får vi kanskje svaret på hvor mye som var planlagt, regissert og villet på Lerkendal - og hvor mye som faktisk bare ble sånn. Til gjengjeld er det liten grunn til å tvile på at Per-Mathias Høgmo fortjener en like stor takk fra Rosenborg som Robbie Winters og Charlie Miller har krav på fra Brann.

november 2006
ma ti on to fr
   
1
2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30      
             
hits