TV2Nettavisen

Straffespark og rødt kort

Av Davy Wathne - 27.jun.2007 @ 11:34
          - Straffespark og rødt kort til Heinz Müller, sa TV 2-ekspert Frode Olsen kategorisk etter kampen på Åråsen sist søndag.  Uten å fortrekke en mine felte keeper-legenden fra Stavanger en krystallklar dom over en handling som siden har vært heftig debattert og diskutert i hvert eneste hjem med fotballinteresse og fargefjernsyn.

           Frode Olsen er en lystig kar med snert i replikken og smilet på lur. Det betyr ikke at man skal la seg forlede til å ta lett på vurderingene hans. Keeper-merittene hans taler for seg. I tillegg er han sønn av en fotballdommer med betydelig erfaring som linjedommer på norsk topp-nivå. Det har åpenbart gitt den tidligere Sevilla-proffen en verdifull ballast ikke mange norske fotballspillere er utstyrt med.

          "Demokratisk sentralisme" kalte de det, marxist-leninistene som dominerte meningsutvekslingen i det akademiske miljøet på slutten av seksti- og begynnelsen av syttitallet. Betegnelsen er omtrent like presis som "sosialistisk" i navnet til Adolf Hitlers nazi-parti. For der var ingenting demokratisk ved det. Det var tvert imot en effektiv måte å kvele all fri meningsutveksling på. All kritikk av partiet og bevegelsen skulle tas internt.

           I Fotball-Norge har det ikke vært "comme il faut" å kritisere NFF, dommerne eller hverandre. En har til alt overmål - i et moderne demokrati med grunnlovsfestet ytringsfrihet - innført bøter og karantenestraff for kritiske ytringer. Trenere plasseres f. eks. på tribunen etter å ha uttalt seg negativt om dommerens innsats i en fotballkamp hele Norge har hatt muligheten for å følge direkte og mene hva en vil om!!!!! Hvor oppstår idéene om slike reaksjonsformer? Hvem er det som synes at munnkurv, taleforbud og meningsterror harmonerer med kjørereglene i et vestlig demokrati?

           Selv forbeholder jeg meg retten til å mene noe om Espen Berntsens dommer-innsats, dåpspraksisen i Stabæk, Brann-spillernes markering av 0-6 for Lyn, engasjementet og væremåten til Daniel Nannskog og Morgan Andersens utblåsning mot Strømsgodsets spillestil. Og om Heinz Müllers hårreisende utrusning mot en sakesløs Geir Ludvig Fevang. Jeg finner det unaturlig ikke å skulle tenke noe, mene noe og ytre noe om saker hele Fotball-Norge er opptatt av. Og jeg mener det er en selvfølgelig og demokratisk menneskerett at alle andre har den samme tale- og handlefrihet.

          Med alle sine sider er Jan Åge Fjørtoft faktisk en ganske reflektert og kunnskapsrik mann. Så når han kaller andre menneskers ytringer i Heinz Müller-saken "patetiske", skriver jeg det på kontoen for journalistisk slurv og moderne mediers generelle uetterrettelighet. Lillestrøm-direktøren kan umulig og i fullt alvor hevde at folk utenfor Åråsen ikke skal få mene noe om episoden og en eventuell straff. Så må det være opp til LSK å behandle sakens personalmessige sider og vurdere interne konsekvenser. Som det er opp til Fotballforbundet, Stabæk, Brann og Fredrikstad å håndtere sakene jeg nevnte ovenfor.

         Det er naturligvis de nesten fatale følgene som gjør Heinz Müller-saken så vanskelig og så betent. For det er selvsagt ingen som i fullt alvor tror Lillestrøm-keeperens ønsket å skade Starts innbytter. Det er heller ikke poenget. Heinz Müller har åpenbart lagt seg til noen unoter det er Lillestrøms og Frode Grodås' ansvar å plukke av ham. For hvis det er sant som det sies - at det er sånn Heinz Müller spiller - ja, da forundrer det meg at Lillestrøm er i stand til å stille lag hver søndag. Hvis det ikke er slik at alle han møter på trening holder seg langt unna og trekker seg før det blir duell av det.

          Og da er vi ved sakens kjerne: Kanskje spiller Heinz Müller slik for å skremme, for å beskytte og for å unngå ubehagelige situasjoner med konsekvenser for ham selv. Det fritar imidlertid ikke for straff. En så uvøren stil med så alvorlige konsekvenser kvalifiserer ikke bare for straffespark og rødt kort. En lang tenkepause er påkrevd og naturlig. Selv om Fotballforbundet nøler og tviler og synes dette er vanskelig - fordi en karantene på en måte indikerer en intensjon som sannsynligvis ikke var der. Det dreier seg tross alt om en sak i "den norske fotballfamilien" der alle er venner og ingen har lov å si noe kritisk om hverandre......

Martin til RBK - Branns fallitt

Av Davy Wathne - 11.jun.2007 @ 23:01
                         At Rosenborg vil ha Martin Andresen i en rolle som synes skreddersydd for vår landslagskaptein, kan ikke forbause noen. Til gjengjeld kommer det som et sjokk at Brann-ledelsen ikke bare slenger på røret, men faktisk diskuterer midtbanedirigentens fotballfremtid med trønderne. Det kan ikke bety annet enn at rødtrøyene likevel ikke har tilbakelagt strekningen fra såpeopera-scenen til gull-drømmenes teater en gang for alle. Brann - Rosenborg 12. august med en motstrebende Martin Andresen i svart og hvitt ligner et bergensk skrekk-scenario dagen etter at nettopp han åpnet scoringene og ledet byens fotball-stolthet til topps på tabellen for første gang denne sesongen.

                       Ved tilfeldighetenes sammentreff har Brann og Rosenborg havnet i et slags skjebnefellesskap denne sommeren. Begge har høyprofilerte bidragsytere på vei ut eller over i Bosman-spillernes rekker. Det fremtvinger scener og situasjoner en ville forsverget var mulige. I gamle dager var det nesten utenkelig at en spiller gikk fra Brann til Rosenborg eller omvendt. Men bare siste året har Brann sikret seg uvurderlige forsterkninger fra erkefiendens leir. Tiloversblevne rosenborgere som Thorstein Helstad og Jan Gunnar Solli er blitt verdifulle innslag i serieledernes første-ellever. Flere kan slå følge, men nå åpnes også det nordgående kjørefeltet - det Trond Egil Soltvedt, Azar Karadas og Ivar Rønningen har benyttet seg av før.

                      Opprinnelig var det meningen at Brann og Martin Andresen skulle diskutere en eventuell kontraktforlengelse i ro og mak og på bakgrunn av en felles evaluering av sesongens første halvdel. Nå forseres prosessen - fordi Fotball-Europa har pause, landslaget har spilt to kamper på fem dager og trøkket her hjemme begynner å ligne noe en aldri før har opplevd maken til. Heten de siste dagene er ingenting mot det en vil få føling med straks overgangsvinduet åpner. For noen skal ruste seg til medaljekampen. Andre må styrke stallen for å hindre degradering til Adecco-ligaen. Juli-pausen kommer til å bli den travleste og mest hektiske sommerperioden vi noen gang har hatt i norsk fotball.

                      Sportsklubben Brann har ikke imponert noen med sin personalbehandling denne sesongen, og med lokalpressens dillettanter som lydige formidlere har alle utenfor første-elleveren fått fritt og kontinuerlig utløp for sine frustrasjoner. Ønsket om en bred stall med konkurranse på samtlige plasser har forvandlet Brann-garderoben til et forsamlingslokale for surmulende ego-trippere. Sunn rivalisering til beste for laget har gjort Brann til en syte- og sutreklubb med personlige hensyn og egeninteresser foran alt annet. Hvordan dette ville tatt seg ut i motgang, har en bare en vag fornemmelse av.

                     To av Branns tre gjenværende spisser spiller på oppsigelse, og det er ikke en gang sikkert at Thorstein Helstad blir værende i Bergen til han overtar odelsgården på Stange. Det har fått rødtrøyene til å sjekke mulighetene for å hente en utilfreds Yssouf Kone til Stadion. Som man roper i skogen får man som kjent svar, og kynisk resultatorienterte Rosenborg har selvfølgelig forlangt Norges beste i den klassiske Bent Skammelsrud-rollen i pant. At Brann i det hele tatt vurderer et makeskifte, kan ikke bety annet enn at slitasjen nå er så stor og påkjenningene så plagsomme at en sivilisert skilsmisse fremstår som en mulig løsning. Problemet er at Martin Andresen kom til Bergen for å skrive historie med Brann. Hadde han ønsket seg til Rosenborg - for å kopiere et dusin RBK-årganger før ham - ville han gått dit da Stabæk måtte selge ham.

                  Med en eventuell Martin Andresen-overgang fordunster Branns sportslige troverdighet og den ambisjonen den bridgespillende Skeidar-arvingen har pisket inn i Stadion-miljøet de siste tre sesongene. Heiet frem av de historieløse som setter personlig prestisje foran hensynet til klubbens fremtid og visjoner. Folk som stiller krav  kan som kjent være ubehagelige - særlig for de makelige uten rare ærgjerrigheten. Men folk som stiller større krav til seg selv enn til omgivelsene, har som regel noe å bidra med. Og statistikken over erobrete poeng med og uten Martin Andresen på laget bør få selv den sløveste til å våkne.

                - Hotter than July, sier Larry King i en replikk som den transseksuelle storesøsteren i Shrek III. Hetest blir likevel 12. august. Brann - Rosenborg med Martin Andresen i hovedrollen. Uansett hvilken vei han spiller.

                   
   

Når dommeren stjeler rampelyset

Av Davy Wathne - 06.jun.2007 @ 00:17
   Hvor ble det av de usynlige fotballdommerne? Spillets tjenere? De grå eminenser som aldri figurerte i overskriftene, som aldri søkte oppmerksomhet for oppmerksomhetens egen skyld og som skjønte at de var best når ingen la merke til dem?

     Brorparten av dem er åpenbart borte. I stedet har vi fått klovner som Paul Alcock, solariebrune posører som Anders Frisk og selvhøytidelige hovedrolleinnehavere som Herbert Fandel.

     Det var nesten uvirkelig da Paul Alcock rullet rundt som en klossete amatørskuespiller etter sammenstøtet med Paolo di Canio i Sheffield Wednesdays hjemmemøte med Arsenal. Er det noen som noen gang vil ta denne mannen på alvor?  Og det bloddryppende melodrama i svensk regi på Olympiastadion i Roma. Hvorfor kan ikke en dommer stille og rolig fortsette sin gjerning med plaster over neseryggen? Og i Parken sist lørdag må det da ha vært den enkleste sak av verden å la svenskene ta straffesparket, fullføre kampen og sende lagene i garderoben.

     Ikke med min beste vilje klarer jeg å mane frem noen frykt for skadevirkningene av den ravende fulle danskens inntreden på spillebanen - det kraftløse svingslaget til tross. Det er sannsynlig atskillig farligere å kjøpe en rød pølse på Hovedbanegården eller krysse  Kongens Nytorv ved høylys dag enn det ville vært å fullføre kampen i Parken. Dramaet på tampen av skjenselsforestillingen i Kongens by skyldtes delvis en tåpelig uprofesjonell dansk landslagsspiller, men mest en tysk dommer helt uten sans for overtrampets proporsjoner og de mulige konsekvenser av situasjonen.

       Jeg kommer aldri til å forsone meg med en fotball-jus som retter baker for smed og holder sakesløse ansvarlige for illgjerninger de har gjort  ALT for å forebygge. Jeg synes det var hårreisende å straffe Liverpool med fem sesongers europeisk utestengning etter Heysel-tragedien. Jeg kan ikke begripe logikken i at Brann skal betale bot fordi en full Bergens-jente dummer seg ut med spyttklyser og rasistiske skjellsord i Sogndal når vedkommende bevislig ikke har noe som helst med klubben å gjøre. Og jeg finner det vanvittig at Norges Fotballforbund skal betale bøter for raketter smuglet inn på Ullevaal i kroppens hulrom forut for Bosnia-kampen i mars. Ett sted går grensen for hva vaktmannskapene fra Adecco eller  Hafslund skal oppsore og beslaglegge. Og det kan da ikke være mening i å straffe andre enn dem som har opptrådt skjødesløst, uansvarlig eller unnlatt å ta trusler og problemer på alvor.

      Å straffe Dansk Boldspil Union for idiotopptredenen til en overvektig landsmann med hjemmeadresse på den andre siden av Øresund blir helt absurb. Like absurd som det ville være om en bergensk provokatør snek seg inn på Åråsen, kastet en lighter i bakhodet på Branns keeper og fikk Fotballforbundet til å tilkjenne rødtrøyene en 3-0-seier på grunn av svikt i vaktholdet på Lillestrøms hjemmebane. Slike sportslige konsekvenser av noe som ikke har noe med sporten å gjøre - og som klubber og spillere umulig kan lastes for - er og blir justismord. Og vi kan ikke leve med verken dommene eller konsekvensene.

       Dermed er vi tilbake der vi startet - i Danmark. For bare i beretningen om smeden og bakeren finner en eksempler på "jus" med samme logikk og rettferdighet som den fotballen utøver. Med spenning ser jeg derfor frem til den dagen en klubb eller et forbund prøver dette røret innenfor det ordinære rettssystemet. For det kan da umulig være slik at fotballen er høyt hevet over samfunnets øvrige lover og kjøreregler.

juni 2007
ma ti on to fr
        1 2 3
4
5
6 7 8 9 10
11
12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26
27
28 29 30  
             
hits