TV2Nettavisen

Klare til kamp

Av Davy Wathne - 08.jun.2006 @ 13:54
         Fantes det noe kjipere enn guttedagenes tapte fotballkamper?

         Ja! De gangene du møtte opp - full av kampglød og forventning - for så å oppdage at motstanderen ikke stilte.  Den snikende uroen da du var i gang med oppvarmingen -  uten at der dukket opp noen på den andre banehalvdelen. Skuffelsen over at kampen ble avlyst. Tomheten. De verdiløse gratis-poengene. An evening wasted!

         Omtrent sånn følte vi det da NRK gikk i svart - fordi journalistene ikke vant frem med sine lønnskrav og valgte streikevåpenet. Fordi de hadde en annen kamp de måtte kjempe. Fordi det var en annen tabell det var viktig for dem å klatre på. Det har vi i TV 2 respekt for. Sånn er arbeidslivets spilleregler. Men vi må innrømme at det vakte en viss jubel og lettelse da streiken ble avblåst. For det betyr at VM-kampen likevel kan spilles!

          Egentlig tror jeg NRK ler like høyt som vi av avisenes fremstilling av den kollegiale kappestriden som en krig. Men vi innrømmer at vi har ambisjoner og setter oss høye mål - forhåpentligvis til glede for seerne. Derfor hilser vi NRK velkommen på motsatt banehalvdel. Fortsatt er det litt tid til oppvarming. Og fordelen av å få ta avspark er det våre rivaler fra Marienlyst som har. Til gjengjeld skal vi ha ballen det meste av tiden. Det viktigste er imidlertid ikke hvor ofte og hvor lenge du har ballen, men hva du gjør med den når du faktisk har den. La oss komme i gang!

       

La festen begynne.....

Av Davy Wathne - 08.jun.2006 @ 13:30
             - Jeg må innrømme at jeg har enorme forventninger til dette mesterskapet!
           
             Ingenting sensasjonelt eller oppsiktvekkende ved tv-spådommene til Uli Stein. Det overraskende ved forhåndsvurderingene til den tyske keeper-legenden var spillernavnene han ramset opp som begrunnelse for sine forventninger og sin jublende optimisme. I vrimmelen av ballkunstnere han gledet seg til å se i aksjon var der nemlig ikke en eneste tysker.
 
              Mye har åpenbart forandret seg siden der sist ble arrangert fotball-VM på disse kanter. Da var nasjonalfølelsen sterk, sjåvinismen uten grenser og suksess på fotballbanen et slags bevis for politisk vellykkethet. Det falt derfor vest-tyskerne særdeles tungt for brystet da DDR vant den prestisjefylte nabo-duellen i Hamburg i det innledende puljespillet.

             Har moderne tv-dekning forvandlet fotballen og gjort interessen mindre navlebeskuende, mer global og mindre selvforherligende? Er det i ferd med å bli sånn at stadig flere gleder seg over spillet og over prestasjonene og velger sine favoritter fritt og ubundet fra en slags internasjonal spiller-buffet?

              Kanskje er vi fra isbreenes og midnattsolens land litt naive. Fordi vi alltid - nesten alltid - har måttet adoptere yndlinger og favoritter fra det store utland. Slik vi gjorde det med England i fjernsynets barndom - fordi vi kjente spillerne deres fra tippekampen. Slik skotske Englands-proffer vikarierte som våre VM-maskoter da naboen i sør satt hjemme både i 1974 og fire år senere. Og slik firsernes danske dynamitt-drenge fikk oss til å forbanne unionsoppløsningen og forgude Preben Elkjær, Frank Arnesen og Michael Laudrup i Mexico for tjue år siden.

               Selvfølgelig er de direkte involverte sterke og stolte og opptatt av sitt eget lag og sine egne spillere. Men utviklingen har virvlet stjerner fra alle land og verdenshjørner sammen og gjort profilene og enerne til allemannseie. Og fotballfrelste unger velger fritt sine idoler og favoritter - uten hensyn til fødeland eller nasjonal tilhørighet. Er det ikke vidunderlig å se konglomeratet av klubb- og landslagstrøyer i ball-mylderet på løkker og krøllgress i gamlelandet?

                Mange betrakter fjernsynet som en forbannelse og som begynnelsen til slutten for utviklingen av individuelle ferdigheter. Fordi det stjal tid og stoppet den aldri hvilende ball-leken. Nå ser vi endelig positive ringvirkninger av tv-revolusjonen og den massive dekningen av internasjonal toppfotball. Kan sommerens VM-sluttspill fjerne siste rest av trangsynt selvgodhet og forvandle fotballen til en livsbejaende hyllest til det positive, underholdende og kreative? Uli Steins fordomsfrie forventninger lover godt.

            

             

Du må ikke sove.....

Av Davy Wathne - 05.jun.2006 @ 00:58
         - Europa skjelver, lød hjørneteksten da TV 2-sporten meldte at Brann hadde fått gratis-billett til første kvalifiserende runde i UEFA-cupen for fire år siden.  Begrunnelsen for tildelingen var verken tabellplasseringen eller de sportslige bravadene sesongen i forveien. Nei, rødtrøyene "kvalifiserte seg" for Europa fordi de hadde vært greie gutter og toppet den hjemlige fair play-statistikken.

          Kanskje burde posisjonen på nedre tabellhalvdel fått noen til å lukte lunten og fornemme et snev av bergensk selvironi i den  brautende teksten. For ingen ved sine sansers fulle fem kunne beskylde nedrykkstruede Brann for å skremme noen den aktuelle sommeren. Og i nevnte kvalifisering gikk det ikke bedre enn at litauiske Suduva vant 3-2 både i Bergen og i returoppgjøret på lånt gress i Kaunas. Klubbens egen bane var så dårlig at den ikke kunne brukes til europacup-fotball. Spillerne var - når sant skal sies - på nivå med banen.

          Indirekte var "Europa skjelver" ment som en sporty omskriving av en verselinje av  Arnulf Øverland, en lyriker vi bergensere gjerne omfavner og oppfatter som et bysbarn. Selv om han - i likhet med en rekke glimrende fotballspillere - var født i Kristiansund. For i motsetning til nesten alle gode fotballspillere vokste den årvåkne og velformulerte radikaler opp i fattige kår i Bergen. For så å forårsake rabaler på morgenmøtet i TV 2-sporten dagen etter meldingen om Branns UEFA-billett. For var ikke dette å ta litt hardt i? Var ikke hjørneteksten rett og slett misvisende?

         Bergensk selvironi har dårlige kår, for resten av landet velger nå en gang å se breiflabbene fra byen innerst i fjorden som utålelig storkjefta og støyende, brautende og sjølgode. Men for innvidde og dem som har øye for sånt: Vi ler faktisk av oss selv! Ikke minst når vi synger om 1963 - som om det var i fjor!

          Nå er Brann igjen kommet med i UEFA-cupens første kvalifiserende runde. Uten at en levende sjel skjelver det aller minste verken her eller der. Det burde de kanskje gjøre, for denne gangen har Brann et langt bedre mannskap enn det som NESTEN rykket ned høsten 2002. Ja, det er faktisk på høyde med gjengen som holdt Liverpool til 1-1 i kvartfinalen i cupvinnercupen våren 1997. Og vel så det....

           Hva som sto på hjørneteksten da det ble klart at Brann sikret seg den ene av de to gratis-billettene til Fotball-Europa denne sommeren? Ingenting. På TV 2 ble nyheten forbigått i megetsigende stillhet. Fordi redaksjonens bergenserne har lært å holde kjeft? Eller fordi det bare er rett og rimelig, ja, nærmest  en selvfølge,  at Brann deltar i europacupen?

          - Du må ikke sove, formante dikteren. Arnulf Øverland fortjener fortsatt en tallrik leserskare.
       

juni 2006
ma ti on to fr
      1 2 3
4
5 6 7
8
9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24 25
26 27 28 29 30    
             
hits