TV2Nettavisen

Når heltene svikter.....

Av Davy Wathne - 30.mai.2007 @ 23:40
     Why does a dog lick his balls? Spørsmålet er stilt tusen ganger. Og svaret er alltid det samme: Because he can!

      Hvorfor kjører fotballproffene våre Ferrari? Hvorfor figurerer de i festlig lag blant filmstjernene på Rivieraen? Og hvorfor ligger de henslengt på den kulørte ukepressens isbjørnskinn i selskap med undertøysmodeller? Selvfølgelig fordi de er i posisjon til det.

      Til vår død kan vi diskutere de sinnssyke lønningene i internasjonal fotball og spørre om ikke førskolelærere og hjelpepleiere gjør en vel så viktig jobb som spillerne i Tippeligaen her hjemme. Problemet med den typen debatter er at de tar som utgangspunkt at der finnes en slags rimelighet eller rettferdighet i denne vår skakkjørte verden. Og det gjør der altså ikke. Fotballspillere tjener det fotballklubber er villige til å betale dem! Og det gir dem en status og noen muligheter vi alminnelig dødelige ikke har og knapt ville våge å drømme om.

      I medgang er alt fryd og gammen. Når motgangen melder seg og resultatene uteblir, leter vi etter syndebukker og noen å lufte vår supporter-frustrasjon og vår fortvilelse over. Akkurat nå er det landslagsspillerne som får unngjelde. Fordi resultatene etter jubelåpningen i Budapest ikke har stått i forhold til forventningene den madjarske EM-bragden skapte. Og den enkleste og mest menneskelige reaksjonen av alle er å angripe dem vi misunner mest: De rikeste og mest suksessombruste! For det smerter oss at disse spillerne ikke innfrir når de opptrer med flagget på brystet! Hovedforklaring og ondets rot: Proffenes klanderverdige livsførsel!

         Det er mulig høyverdig kunst historisk sett er skapt av malere, komponister og diktere som levde i usleste fattigdom. På den annen side tror jeg ikke en overflod av jordisk gods og gull nødvendigvis gjør deg ufokusert og forvandler deg til en dårligere fotballspiller. Noen av de best betalte har tvert imot prestert på ypperste nivå til de satte karrierepunktum. Jeg tror ikke at en tiljublet ungkar som ferdes blant  modellvakre kvinner hemmes i sin karriere. Eksemplene på det motsatte er mange. Og jeg tror ikke det er sunnere og mer formoppbyggelig å vaske gulv, bake brød eller avlaste fruen med barnepass enn det er å svinge seg i storbyens natteliv en uke eller to før avspark. Det er bare så lett å ty til når vi leter etter forklaringer og årsaker til at det ikke går helt som vi ønsker oss og drømmer om.

       Den egentlige årsaken til at det går som det gjør er selvfølgelig at vi er en knøttliten fotballnasjon med en håndfull  nokså ordinære spillere. Et par av dem gjør trauste vannbærer-jobber i klubber på relativt høyt nivå, men verdensnavn er de ikke og evnen til å skape spill og gjøre landslagskameratene bedre besitter de definitivt ikke. Derfor bør vi justere selvbildet og ambisjonene og slutte å skjelle og smelle for forhold og fenomener som ikke har med spill og innsats å gjøre. Det er i beste fall en avsporing og en misforståelse, i verste et bevis for at vi er en samling ynkelige, misunnelige og smålige krek.

    

Cup er cup

Av Davy Wathne - 25.mai.2007 @ 04:05
               Visste en ikke bedre, kunne det vært fristende å hive seg med i hylekoret og si seg enig med dem som hevder at alt var så uendelig mye bedre før. Særlig gjelder det norgesmesterskapet i fotball. For da var det fulle hus og stormende jubel fra første til siste cup-runde, og der sto folk langs hele ruten og huiet og heiet  etter hvert som Askeladden  beveget seg i retning Ullevaal. Eneste problem er at sånn har det aldri vært - i hvert fall ikke i manns minne.

             En kan gjerne lukke øynene, brenne NAFs veibok og la være å sjekke prisene på norske innenlandsruter med fly. Og gjøre som Jan Åge Fjørtoft. For Lillestrøm-direktøren vil ha trekning fra første runde i cupen og et opplegg som åpner for dueller mellom 3. divisjonslag fra Finnmark og Østfold.  Lykke på reisen og god fornøyelse. Men med til regnestykket hører det at billettinntektene knapt ville dekket flybussen til Gardermoen for dem som fikk bortekamp. For det er når småklubbene får Tippeliga-besøk det blir cup-fest i Utkant-Norge, ikke når Kvik Halden kommer til Hammerfest. Med andre ord: Reiseutgiftene ville eksplodert. Billettinntektene ville stupt.

            I moderne tid har Fotballforbundet  tatt dels geografiske og dels sportslige hensyn og på den måten sørget for systematisk å luke ut de svakeste klubbene ved å la dem møte de beste en til enhver tid har hatt for hånden. Har Askeladden klart å målbinde EN prinsesse, har han umiddelbart fått utlevert en frekkere og mer slagferdig ved neste korsvei. Siste eksemplet som lignet en Askeladd på Ullevaal er Sogndal som møtte Brann i NM-finalen i 1976. Men selv det var bare TILSYNELATENDE en eventyrer og en oppkomling.

             Sogndals vei til cupfinalen illustrerer det som er hovedpoenget: Jo lavere rangert du er, jo tøffere program får du. Sogndal spilte i det som den gangen het 3. divisjon - og som var vårt tredje høyeste nivå (dagens 2. divisjon). I tur og orden eliminerte laget fra Fosshaugane syttitallets gigant Viking (fem seriemesterskap det aktuelle decenniet), HamKam (et feiende friskt innslag i eliteserien etter debuten først på syttitallet) og Start (som ble seriemester to og fire år etter kvartfinaletapet i saftbygden). Brann på sin side hadde ikke slått et eneste toppserie-lag før de entret Ullevaals snø og sagmugg nest siste søndagen i oktober. I semifinalen vant de ubesværet 3-0 over det middelmådige 2. divisjonlaget Odd fra Skien.

          Med til historien om 1976-finalen hører det at Sogndal hadde rykket opp og var klare for 2. divisjon - dagens Adecco-liga - før Odd Johannessen fra Vang blåste for avspark på Ullevaal. Og siden har Svein Bakkes, Johan Johannessens og Knut Christiansens arvtakere sørget for å holde Sogndal blant de tjue beste klubbene i Norge hver eneste sesong. Cup-suksessen var med andre ord ikke et lykketreff, men innledningen på en ny æra for fotballen i Sogn og Fjordane. Slik Bodø/Glimts Ullevaal-triumf var det for nord-norsk fotball sesongen i forveien.

          Sviktende tilskuertall på de siste rundene før selve finalen har vært hodepinen og grunnen til uro og bekymring de siste sesongene. Litt tilfeldig. Litt på grunn av klubb-konstellasjonene i de avsluttende rundene. Og litt som følge av at en hysterisk spennende serieinnspurt har stjålet det meste av oppmerksomheten. Men festivitasen rundt selve finalen vil alltid gjøre kvart- og semifinaler engasjerende og interessante. Og for folk i Tromsø, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Trondheim er det dundrende uinteressant at der ikke er en Askeladd i semifinalen - bare DERES lag er med!

           Denne sesongen gjør en småjusteringer for å styrke cupens posisjon og status - først og fremst ved å rydde plass til kampene på tidspunkt som er tilpasset publikums ønsker og behov. Med klaff med resultatene og publikumsmagnetene helskinnet til sluttrundene kan årets NM bli en braksuksess. Å tro at lotto og lykkehjul vil gjøre turneringen mer spennende er i beste fall blåøyd. Der er ikke mange nok deltakere fra de lavere divisjoner til at en av disse kan havne på Ullevaal gjennom trekningsflaks og intern eliminasjon. Minst tre av de fire semifinale-lagene vil uansett være hjemmehørende i vårt fornemste fotballselskap. Eventyr er noe vi finner hos Asbjørnsen og Moe. Ikke er de sanne heller.

          

Dommeren - et nødvendig onde

Av Davy Wathne - 18.mai.2007 @ 23:43
               To kampers karantene fikk Peter Ijeh for å ha skjelt ut Tom Henning Øvrebø på Åråsen, og det synes åpenbart de fleste er ok. At Viking-spissen ble snytt for frispark og så Lillestrøm utligne bare fire sekunder etter Frode Kippes rygg-dytt, var ingen formildende omstendighet. Ytringsfriheten vi taler så salvelsesfylt om på 17. mai gjelder åpenbart bare for synspunkter på kongehus, imamer og ugifte mødre i Finnmark. Fotballdommere får vi værsågod snakke pent til og om. Selv personlig kristne avsendere med innvandrerbakgrunn og mørk hudfarge må finne seg i det.

              I gamle dager - den gangen undertegnede hadde fornøyelsen av å dømme i det som nå heter Adecco-ligaen og fungere som linjedommer for legendariske personligheter som Henry Øberg, Svein Inge Thime, Reidar Bjørnestad, Rolf Nyhus, Ivar Fredriksen og Einar Halle - var tonen en annen og kulturen himmelvidt forskjellig fra dette. Medmindre hele Store stå hørte det, kunne en spiller si nær sagt hva som helst uten å bli advart eller utvist.  Dommerne hadde glimt i øyet, "møkk i øra" og viste en guttaktig forståelse for spillernes frustrasjon i kampens hete.

              - Er det du eller han som dømmer? freste en rasende spiss fra Vålerenga da Lillestrøm-stopper Tore Kordahl - som alltid - forsøkte å påvirke Svein Inge Thimes kampledelse med kommentarer og armbevegelser.

             - Det er han, svarte SIF-kjempen og blunket.

            - Og fy faen så dårlig han dømmer!

              Sånn var kjemien mellom dommerne og spillerne utpå der. Likevel ble det påstått at Norges kanskje mest markante fotball-leder gjennom alle tider, den allmektige generalsekretær Nicolai Johansen, hatet pipeblåserne og helst ville ha avviklet både serie- og cupkamper uten dem. Favoritthistorien til Nikken lød omtrent sånn:

              Hvert år ble der spilt en fotballkamp mellom Himmelen og Helvetet. Problemet var at de fra underetasjen etter hvert ble så meget bedre at de vant tosifret hver eneste gang. Dermed opphørte disse kampene. Helt til St. Peter en dag ringte Djevelen og tok til orde for en ny duell.

              - Der har nemlig vært en fryktelig kollisjon mellom to spiller-busser i Rio de Janeiro - en med argentinske og en med brasilianske landslagsstjerner. Alle de omkomne var gode katolikker, så nå har jeg et kjempelag!

               Djevelen registrerte utspillet, men syntes ikke nødvendigvis dette var noen garanti for et endret styrkeforhold lagene imellom og en åpnere og mer uviss duell.

              - For husk, sa han.

              - Vi har fortsatt alle dommerne!

Når BT har bestemt seg......

Av Davy Wathne - 09.mai.2007 @ 18:33
           At Bergens Tidende har journalister som ikke kan skrive, har avisens abonnenter på en måte lært seg å leve med. At noen av de fast ansatte heller ikke kan lese, gjør det vanskeligere å ta BTs journalistikk på alvor. Når de til alt overmål og på toppen av det hele ender opp med ikke å høre etter når noen snakker til dem, blir situasjonen aldeles håpløs.

            Selv om intervjuet med Martin Andresens rådgiver og den nyansatte sportsdirektøren i  Brann klart fastslår at lønn så langt ikke har vært noe tema i forhandlingene, bruker BT hele førstesiden 9. mai på å fortelle sine lesere at Brann-kapteinen forlanger fem millioner i året for å fortsette i klubben. Og med dette tallet som utgangspunkt skriver avisens benådete Brann-analytiker en harmdirrende kommentar - som om de fem millionene likevel var opplest og vedtatt og en udiskutabel sannhet. Hvor blir det av den journalistiske redeligheten? Hva er det avisen driver med? Tenk på et tall, og si hva du synes om det?

              Når en fremsatt påstand avvises eller dementeres av alle involverte parter, kan en avis velge en av to strategier: Legge seg flat og beklage det inntrufne eller satse på at kildene en baserte sin opprinnelige historie på faktisk holder. Med andre ord: At Sportsklubben Brann og Martin Andresen lyger. Bergens Tidende gjør ingen av delene. Avisen ber i stedet om lesernes reaksjoner på "nyheten" om at Martin Andresen forlanger fem millioner. Og får selvfølgelig akkurat det svaret den ønsker seg. Som man roper i skogen...Og BT var jo ikke en multimedie-bedrift i ultaklassen om ikke avisen i tillegg sendte et menneske rundt på by'n med kamera og den ovennevnte førstesiden. Slikt blir det video-journalistikk av!

             Mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves, og internett-epokens dominoaktige gjengivelse av ett organs saker gjør det bortimot umulig å få stoppet løgn og omtrentligheter og erstatte det etterlatte skandale-inntrykk med sannhet. For sannheten er at penger ikke har vært noe tema og faktisk er av underordnet betydning i Martin Andresens samtaler med Brann og for spillerens videre karriereplaner. Ikke fordi penger ikke betyr noe for den styrtrike Skeidar-arvingen, men fordi lønnen faktisk ikke er avgjørende for hvor han velger å avslutte karrieren sin.

             "Markedslønn" er et nøkkelbegrep når Sportsklubben Brann og Martin Andresen EVENTUELT finner ut at de skal fortsette samarbeidet. Og markedslønn for fotballspillere er ikke vanskeligere å fastsette enn det er å bestemme verdien på huset ditt: Nøyaktig det en kjøper er villig til å betale for det! Verditaksten er like uinteressant som Bergens Tidendes meninger om Martin Andresens sportslige kvaliteter. Huset blir solgt for det en betalingsdyktig kjøper er villig til å legge på bordet. Og Brann vil måtte lønne sin kaptein på nivå med det han kunne tjent et annet sted - minus det spilleren eventuelt er villig til å ofre for å kunne bo og spille i byen og klubben han elsker og helst vil fortsette i.

            I mine studiedager arrangerte vi viseaften med den svenske trubaduren Fred Åkerström. Noen av radikalerne syntes honorarkravet hans var drøyt og lurte på om ikke en kommunist burde gjøre jobben for en langt lavere pris enn artister av samme kaliber, men med et annet politisk syn.

          - Forskjellen på kapitalistiske artister og meg er hva vi gjør med pengene vi tjener, forklarte Fred Åkerstrøm, som blant annet støttet vietnamesernes kamp mot den amerikanske okkupasjonsmakten.

          At Martin Andresen har så mange penger i aksjer og eiendommer at han kunne betalt for å spille for Brann, er like revnende, rablende irrelevent som det var at Fred Åkerström forlangte penger for å fremføre sine ballader. At Bergens Tidende nærer et ønske om å diskreditere Martin Andresen og så tvil om Brann-kapteinens vurderingsevne og lojalitet mot arbeidsgiveren, føyer seg inn i rekken av ondsinnede angrep og forsøk på mistenkeliggjøring  fra Krinkelkroken. Fortsetter de kampanjelignende bestrebelsene, kan det bli så utrivelig at Branns sportslige troverdighet kommer i annen rekke når landslagskapteinen skal bestemme seg for neste karriereskritt. For det er ikke alle mellom fjellene som gjennomskuer den gamle tanten fra Nygårdsgaten....

Den perverse halvsøsteren

Av Davy Wathne - 05.mai.2007 @ 00:31
      Ikke er de raffinerte. Ikke er de treffsikre. Ikke er de morsomme. Og ikke har de noe aktuelt, vesentlig eller relevant å meddele. Likevel sitter de der bak anonymitetens masker og spyr sine nedsettende og sjikanøse karakteristikker over dem de finner det for godt å såre, krenke eller forulempe på annet vis. Siste utvekst er drapstrusler mot fotballspillere.

     I nesten to hundre år har vi skrytt av vår grunnlovsfestede rett til ytringsfrihet her i landet. Viktig for individets trygghet og den enkeltes rett til å komme til orde og bli hørt. Vesentlig som forutsetning for et sunt og levedyktig demokrati. Men med den teknologiske utviklingen dukker der opp stadig flere betenkelige sider ved ytringsfriheten, og i 2007 står vi ansikt til ansikt med paragrafens perverterte vrengebilde: Retten til å si hva som helst om hvem som helst uten selv å måtte stå til ansvar for ytringens innhold!

      Det er vanskelig å utpeke uvesenets opphav og bortimot umulig å si når det startet og hvem som åpnet slusene til slammet fra det ansiktsløse folkedypet. Pressen selv må åpenbart bære en vesentlig del av ansvaret. La oss se på en del viktige "utviklingstrekk".
    
          Ordningen med tipshonorar begynner å bli gammel, men er ikke bare sunn og god og aktverdig som motiverende kraft i et levedyktig demokrati. Den er tvert imot med på å skape inntrykk av at slarv og sladder er både innbringende og aktverdig. For en kan verken vente eller forlange at ikke-fagfolk skal skjønne hvor grensene går mellom viktig informasjon av allmenn interesse og tysting om høyst private forhold og fenomener. Av den grunn hviler der et tungt ansvar på dem som sjekker tips og videreformidler saker.

             Tidligere Se og Hør-redaktør Knut Haavik forfattet en slags læresetning om at "Bladet med det store hjertet" har rett til å skrive om skilsmissen når det har vært til stede i bryllupet. Underforstått: Er du villig til å dele jubel og glede med offentligheten, har vi en innsynsrett når tragedien rammer. Et fullkomment pervertert syn som bryter med alle anstendighetsregler, men som likevel har fått stå uimotsagt i snart en menneskealder.

             Atskillig mer dramatisk for medie-forfallet har nettet og bloggingen vært. For heiet frem av særlig VG har "Oddvar fra Røros" og "Karianne fra Halden" kunnet ytre seg om kreti og pleti og alt og alle. Ukontrollert. Ufiltrert.  Og uten å oppgi annen budskapsavsender enn et intetsigende "nick". Innledningsvis var det mennesker på fjernsynet en anonymt kunne mene noe om bakerst i Akersgatas skadeskutte flaggskip. Siden har det gått sport i å forfatte provoserende blogger på side 3 i håp om å skape debatt med spissformulerte innlegg fra leserne. Og introduksjonen av begrepet "snakkis" gjør at det ikke lenger finnes noen nedre grense for hva det er interessant eller relevant å skrive om.

             I gamle dager var det sånn at en medie-bedrift hadde en redaktør og en ansvarlig ledelse som faktisk måtte stå til rette og svare for avisens eller kanalens påstander, ytringer og innhold. Når den tekniske utviklingen har gjort slik kontroll mer eller mindre illusorisk - og ingen utviser særlig vilje til å gjenerobre posisjonen i sjåførsetet - vil utglidningen fortsette og ende i det uoversiktlige kaos der ingenting er forbudt og alt er tillatt. Resignasjonen er åpenbart total. Når en første påskedag ved 15-tiden kan høre på selveste NRK at "jeg skal suge meg selv  og pule meg selv i ræven", sier det seg selv at det blir utdatert tantete og gammelmodig ømskinnet å be om respekt for privatlivets fred. Slaget er tapt. Fotballspillere får værsågod finne seg i drapstrusler og grunnløse påstander om barnemishandling, utroskap og hemningsløs atferd i ruset tilstand. Pytt, pytt....

mai 2007
ma ti on to fr
  1 2 3
4
5 6
7 8
9
10 11 12 13
14 15 16 17
18
19 20
21 22 23 24
25
26 27
28 29
30
31      
             
hits