TV2Nettavisen

I tabbe-tåken

Av Davy Wathne - 29.mar.2007 @ 17:47
               Hadde han begått en kriminell handling etter kl. 21:30 i går kveld, ville Thomas Myhre etter alt å dømme blitt blankt frifunnet.  For nærmere "bevisstløs i gjerningsøyeblikket" er det knapt mulig å komme. Etter tyrkernes redusering drøyt midtveis i 2. omgangen i Frankfurt ravet den sympatiske stakkaren rundt i tabbe-tåke i eget forsvarsfelt. Mest av alt lignet Thomas Myhre en groggy tungvektsbokser. Det var vondt å se på.

                Undertegnede leser syv-åtte papiraviser og er innom en håndfull nettsteder og vel så det hver eneste dag. Med hånden på hjertet må jeg medgi at jeg ikke så noen som bombastisk tok til orde for et keeperskifte etter Thomas Myhres fatale opptreden mot Bosnia på Ullevaal lørdag. Tvert imot lå det liksom i kommentator-luften at veterankeeperen fortjente samme sjansen til å revansjere seg som resten av Åge Hareides gjeng. Alle var enige om at det var perfekt med en ny sjanse bare fire dager unna - mot en attraktiv utfordrer som var høyt oppe etter en heldig borteseier over de greske europamestrene.

            Statistisk sett går det både vinter og vår mellom hver gang en så dreven keeper som Thomas Myhre gjør så grove tabber som plasseringsfeilen på Ullevaal. Stabilitet har vært Viking-keeperens varemerke - i hvert fall på landslaget. I privatlandskampen mot Island på Aspmyra hadde han riktignok en uforklarlig innsovning som lignet brøleren forut for 0-1 lørdag, men stort sett har Thomas Myhre klart seg greit. Ofte har Åge Hareides mest betrodde vartet opp med poenggivende redninger og vært tungen på vektskålen i viktige oppgjør. At han fikk en ny sjanse tross manglende kamptrening fra klubblaget, var greit nok. Helt til sent onsdag kveld.

              Spørsmålet i ettertid er om Åge Hareide burde luktet lunten og foretatt seg noe da det ulykksalige frisparket  til tyrkerne traff midt i mål og likevel havnet i nettet 27 minutter ut i 2. omgang i Frankfurt.  Var det et nytt hendelig uhell? Eller et signal om at Norges sisteskanse var i ferd med å forvandles til en sikkerhetsrisiko for laget og en trussel mot tre-poengeren og dermed vårt stadig spinklere EM-håp? Burde Thomas Myhre vært byttet ut da han helt åpenbart havnet i et nytt traume og kjente jorden beve under beina sine?

               Etterpåklokskap er en lettvint, uforpliktende og fjollete form for klokskap - i hvert fall for dem som lever i nuet og må ta de viktige avgjørelsene der og da. Men satt vi ikke alle med hjertet i halsen og en følelse av at historien var i ferd med å gjenta seg da kampen fortsatte på 2-1? Var det ikke ren deja vu da guttene våre stilte i mur og frisparket skrudde, trillet, pakket og forsvant under Thomas Myhre og over krittstreken i sluttsekundene?

                Nils Johan Semb gjorde en smertefull erfaring da han valgte å beholde Espen Johnsen på banen i playoff-returen mot Spania høsten 2003. Åge Hareide betalte en høy pris for den halsstarrige tilliten til Thomas Myhre i Frankfurt i går. Begge handlingene er begripelige - av flere årsaker. En leder skal ikke skape syndebukker eller forsøke å redde sitt eget skinn ved å leke flasketuten peker på. Og kanskje ville det vært kortsynt, hjerterått og hensynsløst å kaste Håkon Opdal til ulvene ved å sette Brann-keeperen innpå i siste del av Tyrkia-kampen. I ettertid virker det likevel som en klokere avgjørelse enn den som ble tatt. For på samme måten som med tilskuerbråket på Ullevaal lørdag: Tyrkias utligningsmål var en varslet katastrofe. En behøver ikke hete Anne Elisabeth Westerlund for å se at 2-2-målet måtte komme med Thomas Myhre mellom stengene. Spørsmålet er om det kunne vært unngått og om landslagssjefen hadde noe reelt alternativ da Fotball-Norge plutselig ble sittende i dødens.

In the ghetto.....

Av Davy Wathne - 06.mar.2007 @ 11:48
         Selvfølgelig må norske fotballspillere på treningsleir kunne oppføre seg. Selvfølgelig finnes der ikke unnskyldninger når voksne mennesker drikker seg dritings, går amok, havner i håndgemeng og slår ned sikkerhetsvakter. Det er forstemmende. Det er pinlig. Men det har sine årsaker.

       Det delvis NFF-finansierte treningssenteret på La Manga er som en egen planet i solsystemet, fjernt fra sydende iberisk dagligliv og med rutiner som til forveksling ligner dem en finner til sjøs, bak murene og i det militære. Det skal ikke rare fantasien - eller menneskekunnskapen - til for å forestille seg at dette gjør noe med dem som stues sammen for å trene, spise og sove. Noen kaller det "brakkesyke". Andre føler at de er i ferd med å gå på veggene straks uke 2 innledes.

        Utenforstående må gjerne gjøre seg lystige og harsellere over unge menns enkle innretning og primitive væremåte og behov. Faktum er at La Manga-tilstanden er naturstridig og bryter med alle involvertes hjemlige vaner og moderne menneskers levesett. Det gir selvsagt ingen rett til å oppføre seg som idioter. Men det forklarer hvorfor enkelte går av skaftet når gitteret heves, alkoholen flyter og mennesker av motsatt kjønn dukker opp i pianobaren på et Hyatt-hotell under restaurering. De som krydret guttedagene med kanin-hold, vet hva fysisk atskillelse over tid avstedkommer rent hormonelt.

         Kanskje er det en kjempegod idé å sende norske fotballklubber på treningsleir med likesinnede i en avsondret spansk idyll. Kanskje har vinterens La Manga-episoder likevel vært en nyttig påminnelse for dem som planlegger forsesong-oppkjøringen og tror alt er herlighet og glede i den sør-spanske avkroken. For den maskuline delen av menneskenaturen er primitiv og stilles overfor tøffe utfordringer under de rådende forhold. Jeg sier ikke at alle menn er drikkfeldige jegere som må slåss og nedlegge sitt bytte. Men jeg konstaterer at tilværelsen på La Manga Club Resort er spesiell - så spesiell at en kanskje bør vurdere å tenke annerledes. Tenke helhet. Tenke impulser. Både sosialt og sportslig. Det var ikke alle guttene i gaten som elsket feriekolonier eller Ynglingeforeningens sommerleir på Lønningen.

       -  Then one night in desperation a young man breaks away. He buys a gun, steals a car, tries to run, but he don't get far.

           Etter halvannen uke "in the ghetto" ble det oppdaget et nyåpnet casino tjue minutter unna. Da var det for sent.

Kortslutning på Åråsen

Av Davy Wathne - 01.mar.2007 @ 01:53
                 - Aller helst burde han tatt seg noen år som Bærum-oppmann for å øve seg på å bli fotball-leder, sa en nedlatende og lett syrlig Ivar Hoff da Jan Åge Fjørtoft spaserte rett inn i rollen som sportsdirektør i Lillestrøm-legendens egen klubb. Selv om eks-proffen fra Gursken ble overkjørt av storinvestor Per Berg og måtte svelge en hel kamel-flokk like før jul, har sunnmøringen klart seg sånn noenlunde i en ny og uvant rolle. Helt til Simen Brenne fikk to kampers karantene for såletacklingen mot Marek Sapara på La Manga i forrige uke. Da kortsluttet Jan Åge Fjørtoft og mistet både oversikten, gangsynet og lyd og bilde.

                  - Hvis ikke jeg kommer med på laget, blir ikke du invitert i bursdagen min. Omtrent så haltende er resonnementet, logikken og sammenhengen mellom straffen Lillestrøm reagerer på og krigserklæringen klubben slynger tilbake mot Norges Fotballforbund. En meningsløs feilkopling som får ekkoet fra historien om smeden og bakeren til å gjalle mellom stadionmurene på Åråsen. Dette kan ikke en voksen og ansvarlig fotball-leder mene i fullt alvor. Det er bare å finne frem kamel-grillen og forberede en ny krabbetur mot Canossa for den geskjeftige LSK-generalen.

                    Når det er sagt, må Fotballforbundet snarest klargjøre prinsippene for røde kort i forsesongkamper. Tilliten til og respekten for et straffesystem er nemlig fullstendig avhengig av likhet for loven og ensartet håndheving av reglene.

                     Dagens praksis åpner for en snikende følelse av at det er forskjell på La Manga, Royal League og andre turnerings- og privatkamper før seriestart. Den skaper inntrykk av at det er temmelig vilkårlig hvem som dømmer og hvilke kamper som rapporteres og følges opp i "rettsapparatet". Sånn kan det selvsagt ikke være. Retningslinjene må være entydige og krystallklare, og klubber, ledere, trenere og spillere må kjenne dem og være innforstått med konsekvensene av regelbrudd og disiplinærforseelser. Bare på den måten kan lovene respekteres og bli oppfattet som rettferdige. Da slipper vi forhåpentligvis  tøvete ordkløveri om forvirrende prinsipper. Og vi spares for barnaktig surmuling med represalier som hører hjemme i bakgården til Tuppen og Lillemor.

mars 2007
ma ti on to fr
     
1
2 3 4
5
6
7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24 25
26 27 28
29
30 31  
             
hits